Paneldebatt i Arendalsuka
Tirsdag 16.08.2022 holdt SMB og Medpartner en paneldebatt om viktigheten av ny vurdering for å forebygge medisinsk feilbehandling.
I denne debatten deltok Bård Hoksrud (FrP), Elena Kamycheva (professor dr.med), Marius S. Lindberg, advokat MNA, Kreftforeningen og Dag Aamodt Strand, grunnlegger og daglig leder av Medpartner. Debatten ble ledet av Dag Abrahamsen, seniorrådgiver næringspolitikk i SMB Norge.
Tekstversjon av video
Det som er tema idag er: Når er det på tide med en ny vurdering, eller second opinoion?
Elena Kamycheva:
Jeg er en av konsulentene/ekspertene i Medpartner. Jeg har jobbet i Medpartner i 1 år. Det Medpartner gjør er veldig viktig, og det er et stort behov. Behovet har alltid vært der, men den har blitt mer synlig i det siste og spesielt når Medpartner har kommet inn i bildet.
Det er først og fremst høy kompetanse i helsevesenet. Det finnes fantastiske folk på tvers av nivåene i helsetjenesten. Sykehus er offentlig, gratis, og pasientene er stort sett veldig fornøyd. Likevel skjer det feilbehandlinger i den offentlige helsetjenesten.
Feilbehandling kan deles inn i to grupper:
- direkte inkompetanse og direkte feilbehandling hos lege eller andre helsepersonell som for eksempel den triste saken fra Flekkefjord sykehus som har avdekket leger som ikke er kompetente og som har jobbet som ortopeder. Dette har krevd masse av titalls mennesker, som har medført store samfunns-utgifter i form av legeutgifter, uføretrygdhet og sykemeldinger. Resultatet er svært høye utgifter og triste historier.
- travle arbeidsforhold: det er veldig travelt på norske sykehus, det er travelt hos fastlegen og nå er det også fastlegekrise. Det er veldig mange oppgaver og folk springer og står i spagaten. Her er det enkelte feil på systemnivå som da kan forebygge feilbehandlinger. Behovet er stort for å forhindre feilbehandlinger og her kommer Medpartner inn. Deres visjon er at en gruppe av eksperter, konsulenter, spesialister på sitt fag bistår pasienter og ser på behandlingen de har fått. De ser om det er mulig å gjøre noe annerledes, om det behandlingen de har fått er riktig osv.
En annen viktig ting å påpeke er at vi i vestlige land har en opplyst pasientpopulasjon. De er veldig flink til å google, til å lese, de er veldig opplyste via pasientkampanjer, og pasientorganisasjoner kommer sterkt inn og det er veldig bra. Min personlige erfaring er at pasienter kommer veldig godt forberedt, de stiller strenge krav og det er bra. Det krever at vi leger må stille opp, men det er ikke alltid vi strekker til. Her er det også veldig viktig at Medpartner kommer inn og pasienter kan dermed få en reell mulighet til å vurdere sin sak av kompetente folk på sitt fagfelt.
Min personlige vurdering og mening er at det er stort behov for en slik tjeneste som Medpartner tilbyr – det kalles ny vurdering, eller på medisinsk språk, second opinion. Det fungerer veldig bra å få en liten gruppe til å vurdere behandling. For eksempel så har regjeringen satt ikraft et ekspertutvalg, det kalles en second opinion for syke kreftpasienter, men dessverre er det veldig strenge kriterier for å komme inn. Det må være en veldig spesiell eller «spennende» kreftsykdom med veldig få behandlingsmuligheter og kort forventet levetid. Selvfølgelig er det en liten gruppe pasienter som faller under disse kriteriene, men de får veldig god hjelp av eksperter, noen av Norges, og forsåvidt Skandinavias, fremste eksperter på feltet innen onkologi. Så vår visjon er at mange andre pasienter fortjener det samme. Det finnes mange andre sykdommer og tilstander som kanskje ikke gir kort forventet levetid ved første øyekast, men som kan gi veldig mange plager, invalidiserende plager, og også samfunnsutgifter i form av sykemeldinger og uføretrygder osv.
Marius Lindberg deler Kreftforeningens erfaring ved nye vurderinger:
Takk for det og takk for invitasjonen og takk for et veldig interessant innlegg. Jeg kan supplere litt fra det menneskelige ståstedet, og dette med fornyede vurderinger er også viktig på et menneskelig nivå. Noen ganger må pasienter forsone seg med en veldig vanskelig sannhet. Det gjelder oftere kreftpasienter enn andre, og da er det viktige for de å vite at alle stener er snudd. Da er det godt for pasientene å vite at her har de fått en god vurdering og kanskje få en fornyet vurdering slik at man kan forsone seg med den. Det er slik som du har vært inne på. I Norge har vi et godt opplyst pasientgruppe, og så gjør vi det vi kan i Kreftforeningen for å opplyse de ytterligere. For mange er det da viktig å vite at alle stener har blitt snudd og at man har kjempet og prøvd det man kan.
Men så hender det også at disse fornyede vurderingene kommer opp med et annet forslag eller et annet resultat. Vi har ofte hørt om dette i media. En som jeg har hjulpet, som jeg velger å kalle Peder Aas, han fikk en fornyet vurdering. Den nye legen pekte på en ny behandling med immunterapi og han fikk 5 nye leveår. Han gikk dessverre bort i våres, men de fem årene betydde alt. Han fikk være med tenåringene i russetiden og være med de på russerulling, og han fikk giftet seg med sin mangeårige samboer og kjæreste. Så det er veldig viktig å understreke også at disse vurderingene, det kommer veldig mye bra ut av de. Vår erfaring er at retten til en fornyet vurdering den er stort sett bra. Problemet er at den gjelder bare én gang per tilstand.
Det vil det si at hvis jeg blir innlagt for lungebetennelse imorgen, så har jeg rett til en ny vurdering og hvis jeg blir innlagt med magekreft med spredning, så har jeg krav på én fornynet vurdering. For mange pasienter er det vanskelig å vite når man skal spille dette kortet. Det er få pasienter som er kjent med ordningen, og det er også et problem.
Elena Kamycheva:
En liten kommentar til fornyet vurdering ved norske sykehus. Det er helt sant at det er en rettsfestet rettighet for pasientene, men den går da ut på kapasitet ved helsetjenesten. Det er også slik at ved førstegangsvurdering at fastlege sender henvisningen, så da får pasienten en rettighetsvurdering og frist. Det vil si at pasienten får, la oss si at pasienten har vondt i magen og blir sendt på sykehuset for å ta en gastroskopi, så har de frist på 8 uker og senest behandling innen en viss dato. Men når fastlegen sender inn ønske om ny vurdering, da er det ikke frist. Da avhenger ønsket om den nye vurderingen av kapasiteten til norske sykehus. Så det vil si at pasienten har rett til ny vurdering, men at det avhenger av kapasiteten til sykehuset. Virkeligheten i våre norske sykehus er da at det ikke er ledig kapasitet, særlig nå etter pandemien. Så i realiteten er pasientens rett til fornyet vurdering lite tilgjengelig.
Marius S. Lindberg:
Ekspertpanelet er en veldig god ordning for kreftpasienter som skal snu alle stener, men hverken ekspertpanelets anbefalning eller den fornyede vurderingen du kan få i pasient- og brukerrettighetsloven har sykehusene en plikt til å følge. Vi er kjent med, heldigvis følges det stort sett, det er viktig å understreke, men vi er kjent med tilfeller hvor sykehuset har valgt å se bort ifra både den fornyede vurderingen og ekspertpanelets sin vurdering. Jeg skal trekke fram et eksempel for ett år siden. Pasienten sa det var himmel å få en ny vurdering, hvor det var en medisin som kanskje kunne hjelpe henne, men så sa sykehuset nei og himmel ble da snudd om til helvete. Denne berg og dalbane fikk hun da altså oppleve i løpet av en ukes tid. For en kjempebelastning
Bård Hoksrud og Dag Strand kommer fram til podiet.
Dag Abrahamsen (leder):
Hva tenkte du egentlig på da du etablerte Medpartner? Hva var bakgrunnen og hva var det som skapte visjonen om å lage et slikt selskap
Dag Strand:
Bakgrunnen er at jeg jobbet i 25 år både offentlig og privat sektor.. Jeg har vært vitne til mange feilbehandlinger og jeg har også fått mange henvendelser fra venner og kjente oppgjennom tidene, fordi de vet at jeg bryr meg. De henvender seg enten om sin tilstand, eller pårørende sin tilstand, eller tilstand til sine barn på den medisinske behandlingen de har fått. Når jeg har gått inn i disse sakene har noen av disse sakene vært greie og de har fått god behandling, mens i andre tilfeller så har de enten fått feil behandling eller de har ikke fått behandling i det hele tatt. Slik som det er idag er det de som kjenner en lege som har mulighet til å få den nye vurderingen eller den second opinionen. Men siden vi har etablert et selskap som er landsdekkene så kan vi hjelpe alle. Målet har alltid vært at dette skal være et lavterskeltilbud, det skal ikke være altfor dyrt, og det er det heller ikke.
Dag Abrahamsen (leder)
Alle har en lovfestet rett til ny vurdering. Sett fra mitt ståsted så er dette ofte gjort på samme sykehus med leger som spiser lunsj og middag sammen flere ganger i uken. Det føler jeg er litt som å gi havresekken til bukken. Hva tenker du i forhold til dette med ny vurdering Bård Hoksrud?
Bård Hoksrud:
Vi har en pasient- og brukerrettighetslov som er veldig fin og flott i intensjonene, men så handler det om den som skal gjøre dette her. Enten kommune eller sykehus. Det er ppp til de selv når de skal gjøre og hva de skal legge vekt på når de skal gjennomføre denne nye vurderingen. Jeg synes dette er spennende at det er noen private aktører som ser en mulighet og tenker at de kan være med å bidra. Men vi har også blant annet fremmet forslag i Stortinget om ekspertpanelet. Vi ønsker at det er slik at når man får en ekspertpaneluttalelse, så har man en plikt fra sykehusenes side til å følge opp. Dessverre er det slik at argumentasjonen og flertallets motstand til dette er at man først har en beslutningsforum, og det må være beslutningsforumet som først fastsetter at man skal kunne for eksempel bruke medisin.
Jeg synes det er helt feil og det er som kreftforeningen peker på at dette handler om det menneskelige aspektet, og det er slik som Marius påpeker at det er som å gå fra himmel til helvete. Når du vet at det fins en mulighet til å gi meg flere år å leve eller måneder å leve, men så har man et system som gjør at på grunn av seindrektighet og langtekkelighet i forhold til å få en godkjennelse, så får man ikke muligheten til å få behandlingen som gir et mye bedre liv. Så jeg synes dette kjempespennende.
Jeg kommer til å utfordre helseministeren videre på dette for jeg mener det er en så viktig sak, og så har jeg lyst å utfordre litt videre. For nå opplever jeg en regjering som ønsker bukt med alt som er privat eid og som kan være med å bidra til faktisk at folk får brukt den pasientrettigheten de har og muligheten til å få gjort den second opinionen vurderingen. Jeg ser det er ofte noe som går utover de pasientene som ikke får behandling eller at det tar lang tid før de får det, og noen ganger kan det faktisk være for sent når man da endelig får det. Dette er en kjempeviktig sak som man må løfte enda mer opp, og statsråden skal definitivt få bli utfordret.
Dag Abrahamsen (leder)
Jeg har nå registrert at den sittende regjeringen nå skal fjerne retten til fritt sykehusvalg
Bård Hoksrud:
Ikke fritt sykehusvalg, men fritt behandlingsvalg
Dag Abrahamsen (leder)
Det er også en forringelse av pasientens rettigheter og frihet til å velge?
Bård Hoksrud:
Ja for det betyr at det da er kun det det offentlige som bestemmer hva man får lov til å bruke. Det er der trakta, eller silen, alle skal gjennom, det er det som er det tilbudet du får. Men det fins da også andre som kan, fordi de gjør ting på en litt annen måte, så kan man gi en annen type behandling uten at det koster mer for samfunnet. Sannsynligvis koster det mindre, men vi har en regjering som ikke vil at folk skal bruke den ledige kapasiteten som er der for at flere raskere skal få behandling som raskere blir friske(re). Det er også det som er frustrerende å oppleve at de setter ned et ekspertutvalg som ikke er opptatt av en eneste ting i forhold til at de ikke skal gjøre noe i forhold til konsekvensen av hva denne politikken kommer til å bety. Men det vi alle vet er at det kommer til å være flere som kommer til å stå i kø for å få behandling fordi man ikke klarer å bygge opp den kapasiteten i det offentlige sykehuset som man trenger.
Bare for å ytterligere vise hvor gærent det er: når komiteen hadde møte med fire regionale helsedirektørene i Norge så ble de utfordret på helse og rus og da var det litt sånn: «hvorfor gjør dere ikke mer der, er det pengeproblemer?» så svarer de «nei, penger har vi nok av» og da stusset jeg. Da ble jeg ganske provosert da jeg gikk ut av det møtet, for da vet vi at det er mange mennesker som ikke får den hjelpen de trenger innenfor rus og psykiatri, og da tror jeg heller ikke at de kommer til å bygge opp den kapasiteten som blir borte nå når fritt behandlingsvalg forsvinner fra 1.1.2023. Det er pasientens rettigheter som hele tiden er taperen i denne debatten her.
Bård Hoksrud:
Jeg har en kvinne her i fra Arendal som ikke fikk behandling på tross av ekspertpanelet. Dette er de fremste fagfolkene i hele landet som sitter og skal gjøre en vurdering. Når de har gjort denne vurderingen og pasienten kommer til sykehuset og sier at det er besluttet at de skal få denne behandlingen, så sier sykehuset nei fordi den er ikke godkjent i beslutningsforum eller av økonomiske årsaker, eller andre årsaker. Det er ikke ofte de sier det er på grunn av økonomi, men gjerne forklarer at det er av andre ymse årsaker. Det er ganske provoserende når de utfordrer ekspertene i Norge på fagfeltet til å gjøre en ny vurdering og så anbefaler ekspertpanelet denne typen behandlingen, og så sier sykehuset «nei, det overprøver vi».
Jeg er også skikkelig provosert at flertallet i Stortinget ikke var villige til å være med på å si klart å tydelig ifra at «dette aksepterer vi ikke». Det kom noen ting som var litt positivt ut av dette, men det var ingenting som var konkret og tydelig på å si klart ifra. Har ekspertpanelet uttalt seg så bør man bli pålagt til å følge dette vedtaket. Det handler om second opinion for det er det det er og det er det det handler om på individnivå.
Dag Abrahamsen (leder)
Dette er kommet for å bli. Jeg forstod det slik at vi prøvde å få med en pasient på denne debatten og jeg forstod det slik at flere folk som har vært innom Medpartner har fått livet i gave og fått en bedre livskvalitet med en ny vurdering. Jeg tenkte at enten Elena eller Dag kunne kommentere litt mer om erfaringene dere har hatt av virket?
Dag Strand
Det vi har sett er at pasientene som henvender seg til oss har hatt en litt forskjellig bakgrunn. Noen av pasientene vi har hatt har allerede hatt behandling men ønsker en second opinion for å se om behandlingen har vært grei. På en måte er det en slags luksus-second opinion, men de aller fleste tilfeller vi har hatt handler om pasienter som ikke har fått den behandlingen de skulle ha fått, eller som ikke har fått behandling i det hele tatt. De har fått en behandling som de selv stusser på fordi de føler de har hatt dårlig kommunikasjon med legen som har gjennomført behandlingen eller de føler de har smerter i unormal lang tid etter behandlingen. Det er denne typen problemstillinger hvor vi går inn og setter inn spesialister for å gjøre en vurdering. Ofte finner vi at behandlingen som har blitt gjennomført ikke er god nok.
Dag Abrahamsen (leder)
Det er et spennende område. Er det noen fra salen som har et spørsmål?
Jan Erik (advokat for SMB Norge)
Gro Harlem Brundtland sa en gang i tiden at det er typisk norsk å være god, og med det mente hun at vi i Norge har verdens beste helsevesen og da lurer jeg på til deg, Dag Strand, er det da viktig med deres tjenester i Medpartner? Trenger vi de?
Dag Strand:
Ja det er det. I forhold til kompetansen i norsk helsevesen så er det slik at den totale kompetansen som er i norsk helsevesen er veldig stor og veldig god. Problemet er at kompetansen er spredt innad på sykehusene, og den er spredt når det gjelder legevaktstilbudet og den er spredt når det gjelder fastlegeordningen og den er spredt geografisk. Det gjør at når du trenger helsehjelp så er det til en viss grad tilfeldig hva slags kompetanse du kommer til og det gjør at vi får så mange feilbehandlinger som vi gjør i Norge.
Jan Erik:
Panelet tok også opp at fritt behandlingsvalg blir tatt vekk fra regjeringen slik at hvis du blir kalt inn til feilbehandling på sykehuset i Flekkefjord så sitter du da i saksa- bokstavlig talt. Skaper det mere behov for deres tjenester?
Dag Strand:
Ja, nå vil ordningen med fritt sykehusvalg bestå heldigvis sånn at så lenge det er andre sykehus, altså private sykehus med offentlig avtale eller andre offentlige sykehus, så vil man få den behandlingen man trenger dersom de tilbyr den behandlingen man er henvist for. Generelt sett er vi ikke glade i at de begrenser pasientens rettigheter. Jeg tror at behovet for second opinion vil øke i årene som kommer. Det er det vi har sett det siste året med antall klagesaker til NPE. I fjor var det over 6500 klagesaker og det ble meldt inn nesten 500 uventede dødsfall til helsetilsynet i pasientsaker. Konklusjonen er at det er et problem at det er en god del mennesker som ikke får den behandlingen de har krav på og burde fått.
Bård Hoksrud:
«Dessverre» vil det bli veldig behov for tjenestene deres. Jeg sier dessverre, men jeg mener det jo egentlig ikke. Jeg synes det er bra at Medpartner tilbyr slike tjenester, men det er ikke bra for pasienten og antallet som har behov for tjenestene dere leverer. Det er fordi de vil ikke få den tjenesten eller behandlingen de har rett til å få, for en del av tilbudet vil bli borte og det vil bare bli faset ut. Ja, fritt sykehusvalg består og fritt sykehusvalg er bra, men det er også noen beskrankninger der for folk som ikke har så mye penger og god økonomi.
Jeg synes det er ganske «fantastisk» at vi har en regjering nå som kommer til å bli den største eksponenten for å sørge for at det blir et forskjells-Norge som blir større. For det er de som har penger som kommer til å bruke private tjenester og det er de som ikke har denne muligheten som kommer til å bli taperne her og som er avhengig av at det er andre som kan faktisk hjelpe de til at de skal få rettighetene sine. Sånn sett så er det bra for Medpartner, men det er veldig synd for pasienten som faktisk er helt avhengig av å måtte bruke dette, eller bruke økonomiske ressurser på dette, og noen kan faktisk ikke ha råd til dette og det er trist. Jeg tror det kommer til å være mange flere og potensialet for dere er enormt stort når fritt behandlingsvalg også blir borte.
Dag Abrahamsen (leder)
Det var en her forleden som sa at man må være frisk for å komme på norsk sykehus. Jeg ser at du også ba om ordet Elena.
Elena Kamycheva:
Jeg har lyst å komme med litt forskningsdata eller studier. Det er helt riktig det som dere sier Dag Strand og Bård, det er jo slik at mine kollegaforskere i Helse Nord har laget Helseatlas som mange av dere kanskje er kjent med som har påpekt etter min mening helt hårreisende funn. De har påpekt at tilgang til helsespesialist-tjenester eller helsespesialister på forskjellige områder feks onkologer, geriater etc., er veldig varierende i dette landet og de fleste pasienter jeg har bistått er faktisk fra Nord-Norge og det er veldig trist fordi man skal ha lik tilgang til helsetjenester. For de som er interessert så burde man slå opp Helseatlas og lese der. Det pågår også en del studier som finner ut hvor mye samfunnspenger som brukes på sykemeldinger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og som brukes på å rette feilbehandlinger som kunne ha blitt unngått ved riktig ny vurdering der og da, så det blir også veldig spennende å se resultater. Det er store menneskelige tragedier og enorme mengder av samfunnspenger som samfunnet taper og det er bevist av forskning.
Marius S. Lindberg:
Bare for å ta det siste først: Det er en enorm samfunnskostnad knyttet til dette her. Nå har jeg ikke tallene foran meg, men det har blitt utbetalt enorme kostnader til kreftpasienter. De siste 5 årene så har det blitt utbetalt ca 1 milliard kroner i erstatning til kreftpasienter som hadde vært utsatt for feilbehandling. Det er feiltolkning av prøver som er den største feilen. Du blir sendt hjem med beskjed om at her er alt i skjønneste orden og så kommer du tilbake etter et par år med vondt i magen og får beskjed om at dette er langtkommen kreft.
Og så vil jeg kort kommentere det du er inne på, for dette er et kjempedilemma. Vi ønsker jo at alle disse tjenestene skal være tilgjengelig i det offentlige sånn at de er tilgjengelige for alle, men våre pasienter som har fått beskjed om at nå er det ikke mer å gjøre, eller du har ikke lang tid igjen, de sloss for livet. Jeg har ikke tenkt å dømme de for at de ønsker å bruke penger for å få en fornyet vurdering og de bruker gjerne penger på privat helseklinikk. For mange av de, han ene jeg snakket om, så ga det mange gode ekstra leveår. Men jeg har også snakket med mange andre pasienter som sier at «dette har jeg ikke råd til, jeg har huslån, jeg har barn, hvis dette ikke fungerer så må barna flytte fra barndomshjemmet, det tør jeg ikke». Det er et kjempedilemma.
Dag Abrahamsen (leder)
Jeg synes pendelen har svingt veldig i Norsk helsevesen mot cost containment og det skal skrapes på alle mulige områder og at det er om å ikke bruke penger når det kommer ny og innovative medisin. Jeg tenker at på et eller annet tidspunkt må man begynne å tenke at pendelen bør svinge tilbake igjen slik at man har mer tid og ressurser til pasientene. Vi er på ville veier. Noen deler av helsevesenet så bruker man stoppeklokke når man er hos pasientene og det tenker jeg ikke er bra.
Bård Hoksrud:
Jeg skal være forsiktig å si at det er enkelt å hente ut penger, det er noen utfordringer der. Men problemet er at man ser innenfor ett område. Innenfor helseområdet så er det de hensynene man tar. Men hvis man ser totaliteten, det menneskelige og det økonomiske, så er det mange mennesker som står i kø og ikke får den hjelpen man trenger. Ofte ser man også at det er billigere å gjennomføre en operasjon enn samfunnets kostnader er ved å ha en person sykemeldt, ut av arbeidslivet og alle andre aspektene som er involvert. Det er synd at man ikke ser dette i totalbildet. Når vi vet at vi har gjort feilbehandling og når vi vet at vi ikke har gjort noe riktig osv, og vi har erstatningsutbetalinger og alle disse andre tingene. Så for samfunnet totalt sett så kan det være mye smartere å gjennomføre den operasjonen og ta i bruk nye innovative medisiner.
Og så mener jeg at det aller viktigste for noen handler faktisk om det å leve og det å ikke kunne leve videre. Det har vi sett flere eksempler på. CF for eksempel, cystisk fibrose, hvor man ser at den nyeste medisinen er den som virkelig betyr noe, hvor man ser hvor enorm forskjell i livet man får ved å ta medisin. Men dette har vært en og er en langvarig kamp som man ser igjen og igjen når det kommer nye medisiner.
Vi ser også at Norge alltid er sist bakom alle andre skandinaviske land. Sverige og Danmark er før oss og så er det slik at vi hører at «alle skal ha krav på medisinen før vi implementerer den». Jeg tror ikke det er slik at ikke alle får medisinen i «hele landet» i Sverige eller Danmark hvis de trenger den. Men det er det som er motargumentene, at vi er så snille her i Norge fordi vi er opptatte av at alle skal få den. Alle de som trenger denne medisinen, de er bare opptatt av én ting, og det er å få denne medisinen raskest mulig. Som en pasient sa: «for meg spiller det ingen rolle, jeg vil prøve og hvis jeg får bivirkninger», for det er et annet argument mot de nye medisinene (at man får bivirkninger, så derfor kan man ikke gjøre det), «så slutter jeg å ta medisinen, men det er dette jeg ønsker å prøve for det er denne medisinen som kan gjøre at jeg har ett, to eller tre år lengre å leve, og det er det viktigste for meg nå i mitt liv».
Elena Kamycheva:
Først vil jeg si at det kan dannes et inntrykk av det kun er i det offentlige at det skjer feil. Det er ikke riktig, det kan også skje i det private. Dette er ikke en debatt om fritt behandlingsvalg, men vår visjon er å ha pasienten i sentrum og i fokus. Det er pasienten som er eksperter på sin egen helse og vi vanlige leger glemmer ofte det. Jeg prøver å si til studenter og stipendiater at vi må huske å bytte plass med pasienten og sette oss inn i deres liv og tilfelle. Vi må lytte til de, lytte lengre og lytte bedre og tid har vi veldig lite av. Pasienten er ekspert på egen helse, og dette må høres.
Vår visjon i Medpartner er å forebygge potensielle feilbehandling ved å lytte til pasienten og skaffe pasienten riktig kompetanse til riktig tid. Det er veldig vanskelig og utfordrende. Men det er et stort behov og behovet til second opinion og ny vurdering har vært der i alle årene medisin har eksistert, det er jeg sikker på. Til og med for flere tusen år siden, tilbake til Hippokrates sin tid, er jeg sikker på at folk i bygda søkte til han etter å ha først hørt med en annen for å få enn ny vurdering for å være sikker på at det stemte. Det er veldig bra at mine kollegaer i Medpartner har satt dette i perspektiv.
Marius S. Lindberg:
En fornyet vurdering er bra både fordi det kan gi pasienten sjelefred og fordi det kan peke på andre nye muligheter, men det hjelper ikke når rådet eller vurderingen ikke er bindende, og det er kanskje en nøkkeloppsummering; En fornyet vurdering eller ekspertpanelets vurdering burde være bindene.
Og så er det et tidsaspekt her. Når man får et nei i helsevesenet på behandling eller medisin, uavhengig om det er en ny fornyet vurdering eller ikke, så starter man et byråkratisk prosess som kan ta opptil et år, enten om det stopper hos statsforvalter, helsetilsynet eller rettsvesenet, og det er ofte tid pasienten ikke har. Det hadde også vært veldig fint hvis denne retten kan gjelde flere enn én gang per tilstand. Det er vanskelig å vite når man skal spille dette kortet hvis man har et langt behandlingsforløp. Det er viktig at dette er et tema på Arendalsuka, det er nok mange som ikke vet at man har rett på en fornyet vurdering.
Dag Strand:
Et av våre fortrinn er at vi bruker kun superspesialister på de tilstandene pasientene henvender seg til. Hvis de henvender seg for smerter i en hofte så setter vi de i kontakt med en ortoped som jobber med hofter, og ikke en som jobber med skuldre. Det har man ikke gjennom den vanlige second opinion ordningen. Utover det så ønsker vi at flest mulige skal få best mulig helsehjelp. Det er det som ligger bak Medpartner, og bak vårt ideal og de ønskene vi har for fremtiden.
Dag Abrahamsen (leder)
Da vil jeg si tusen takk og jeg må si at dette er et veldig viktig tema som vi må sørge for at kommer på dagsordenen. Og jeg er ikke i tvil at uansett hvilken diagnose jeg får så har jeg villet gått for en second opinion. Man ønsker å være sikker på at man har fått rett diagnose, rett behandling og en optimal behandling, og i den økonomiske diskusjonen om hvilken behandling en ønsker å tilby så er det slik at de fleste av oss, også de som sitter og tar dårlige avgjørelser på dette og utsetter godkjenninger av nye medisiner og nye behandlingsformer, de vil jo selv ha det beste den dagen de blir syk. Hvis man har en lovfestet rett og man kan bruke private tilbydere, så er det absolutt en god grunn til å gå for en second opinion