Endelig tatt bilder! Nå kommer sannheten på bordet! Eller?
Av radiolog Roar Pedersen
Vises sannheten om plagene dine på røntgen, CT, ultralyd og MR? Med moderne bildediagnostikk kan legene se forandringer og diagnoser de aldri kunne se før, og den tekniske utviklingen i radiologien gjør at man i større og større grad kan hjelpe pasientene med å finne en forklaring på de plager og symptomer de har.
Dessverre er det likevel slik at bildene ikke alltid forteller hele sannheten. Det er mye som ikke vises på bilder. Mange plager, særlig smerteproblematikk, kan være vanskelig å fremstille med MR – eller å vite om de forandringene man ser på MR faktisk er årsak til smertene.
MR-undersøkelser gir så mye informasjon at det også er viktig å sortere alle med tanke på om de er relevante eller ikke. Derfor er det veldig viktig at henvisningen fra legen til røntgenavdelingen er tydelig, og med en konkret problemstilling. Hvis ikke, kan man risikere at forandringer overses.
I tillegg vil informasjon fra legen avgjøre hvilke typer bilder som tas og hvordan de tas – det er mange måter å ta bildene på.
Til sammen er de altså mange faktorer som skal klaffe for at man skal få mest mulig ut av en radiologisk undersøkelse. Noen faktorer er lette å påvirke og andre er vanskeligere.
De som vurderer bildene og lager en beskrivelse kalles radiologer, eller røntgenleger som det het tidligere. Noen radiologer kan litt om alt, noen kan mer om spesifikke temaer, og noen er superspesialister innen noen avgrensede felt. Graden av kompleksitet i sykdom og symptomer kan gjøre at man kan få forskjellig grad av detaljer i beskrivelsene fra de forskjellige ekspertene.
Så må det også nevnes at også leger og radiologer kan ta feil, slik som alle andre. Noen ganger overser man et funn, eller man ser ikke betydningen av de forandringene som er på bildene. Mange klagesaker innen bildediagnostikk handler om akkurat det: har radiologene sett og beskrevet bildefunnene på riktig måte?
Kanskje du nå blir engstelig for om du har fått en god nok vurdering? Heldigvis er det aller meste som gjøres av bildediagnostikk både riktig utført og riktig beskrevet. Alle avdelinger og klinikker har sikkerhetssystemer og metoder som dobbeltsjekker at kvaliteten på det som gjøres skal være god nok. Du behøver derfor vanligvis ikke bekymre deg for om du får god nok utredning.
Men noen ganger passer ikke kart og terreng. Kanskje bildene er overraskende normale, eller symptomene dine ikke passer med det bildene viser? Kanskje det har vist seg i en operasjon eller et annet tiltak at bildediagnostikken ikke beskrev det andre har funnet? Eller kanskje funnene på bildene gjør at man ikke kommer videre i utredning eller behandling – fordi de er normale eller viser noe annet enn det man finner ved klinisk undersøkelse?
Da kan det være riktig og nyttig å dobbeltsjekke bildene og beskrivelsene. En såkalt “second opinion” er ikke uvanlig, og en enkel måte å sikre kvalitet på. Hver eneste dag gjøres slike nyvurderinger i medisinen, enten det er i bildediagnostikk, i kliniske undersøkelser, i samtaler eller blodprøver. Og noen ganger ser man at den første vurderingen må korrigeres eller rettes på. Det kan være små endringer, små detaljer eller formuleringer. Men det kan også være større endringer – endringer i konklusjoner eller diagnoser, og dette kan påvirke forløpet av utredning eller behandling for deg.
Forebygge feilbehandling og pasientskade
I Norge har vi et system som heter Norsk Pasientskadeerstatning – NPE. Det er et system som kan gi deg økonomisk kompensasjon hvis du har lidd økonomiske tap på grunn av feildiagnostisering eller feilbehandling. I tillegg har vi et klagesystem som går til helsemyndighetene via fylkeslegen. Dette er et system hvor saker blir vurdert av sakkyndige og eksperter i klagebehandling.
Men likevel er disse systemene tid- og ressurskrevende, samt at de har fokus på erstatning og kompensasjon i etterkant av skade og ikke forhindring av skade. Innen bildediagnostikk kan man enkelt dobbeltsjekke de vurderingene som er gjort. Ved å gjøre dette kan man forebygge feilbehandling og unngå pasientskade.
Det enkleste og første tiltaket er å snakke med legen din eller den som henviste deg til bildediagnostikk. Bildebeskrivelser er laget i et formelt og medisinsk språk som kan være lettere å tolke for helsepersonell. Hvis legen din mener at beskrivelsen passer godt med den kliniske vurderingen hen har gjort av deg er det kanskje ikke nødvendig å dobbeltsjekke bildene.
Men hvis du og/eller din behandler mener at kart og terreng ikke stemmer helt, kan man få gjort en ny vurdering. Dette kan gå gjennom din lege som ber en radiolog om en ny vurdering, eller du kan selv få utført denne tjenesten, for eksempel via Medpartner.
Når en slik vurdering skal gjøres må man selvfølgelig ha tilgang til bildene som skal vurderes. Dette får man de fleste steder enten på en CD eller gjennom en nettadresse og kode som man kan dele med den som skal gjøre vurderingen.
Når tidligere bilder skal vurderes er det viktig å vite hva som ikke stemmer med pasientens symptomer, og så nøyaktig som mulig vite hva som er symptomene og plagene til den det gjelder. Hvis man ikke har dette kan det være vanskelig å vite om funnene på bildene er relevante.
I tillegg gjør man en revurdering av bildene og sammenlikner med det man ser selv. Et eksempel kan være at den primære beskrivelsen sier “Ingen brudd”, men så ser man at det likevel foreligger et brudd. Da er selvsagt den første vurderingen feil.
Andre ganger kan det være at man ser litt mer enn det andre har sett – eller man ser noe annet. Alle disse funnene vil bli sammenfattet i en tekst som forklarer hvordan man nå oppfatter bildefunnene.
Man kan også tenke seg at det er sett forandringer på bildene som egentlig ikke representerer sykdom, men kanskje bare vanlige eller naturlige strukturer i bildene. Det er også viktig å avklare.
I mange tilfeller vil en second opinion komme til at det ikke er nødvendig å endre eller tilføye noe til den første beskrivelsen. Da har man fått en sikkerhet på at bildene sannsynligvis er tolket riktig. Noen ganger er det kun små endringer i vurderingen som ikke betyr noe for den endelige konklusjonen eller hovedfunnene.
Andre ganger kan det fremkomme en ny eller endret diagnose som har betydning for deg. Da er det viktig at dette tas opp med din lege eller behandler for å vurdere om noe skal endres for deg fremover.
Det kan også tenkes at endringene er av en slik karakter at du vil klage på den vurderingen du har fått. Det er da smart å diskutere dette med egen lege før man går videre med saken.
Hva kan konsekvensene være hvis bildene ikke er tolket riktig?
Man må skille mellom forskjellige typer feil i bildetolkning. Noen funn på bilder er ikke funn som gir deg plager eller symptomer, og er kanskje bare relatert til anatomisk form av organer eller bifunn som ikke betyr noe for helsen din. Et eksempel kan være en liten væskefylt cyste i nyren. En slik enkel cyste er vanlig å finne i nyren hos mange pasienter. Derfor er det ikke noen alvorlig feil å ikke nevne en slik forandring i beskrivelsen av bildene. Mange radiologer vil kanskje la være å nevne den for å ikke lage unødvendig bekymring hos pasienten. Likevel kommer det litt an på pasientens forhistorie. En pasient med kjent kreftsykdom trenger en mer nøyaktig vurdering av bildene sine, og da er det fornuftig å nevne alt man ser på bildene, også for å unngå at noen blir usikker på for eksempel en slik cystes betydning senere. Når vi sammenlikner bilder med tidligere undersøkelser kan vi avgjøre om funn er ny-tilkommet eller har vært til stede i lengre tid.
Andre funn kan være relevante for dine symptomer. Et eksempel kan være en MR av et kne som beskrives som helt normalt. Likevel har du smerter i kneet, for eksempel etter en skade. Hvis det gjøres en second opinion av undersøkelsen finner kanskje en annen radiolog en skade i menisken. Dette passer kanskje med dine symptomer og da har du fått en forklaring på plagene. Det er likevel ikke sikkert at du skal opereres eller bruke kneet på noen annen måte enn du allerede gjør – så feilen er ikke så alvorlig. Men det at du vet hva årsaken til plagene er kan ha en positiv effekt på deg, det gjør ikke smertene så uforståelige som du først syntes at de var med en tilsynelatende normal MR-undersøkelse.
I noen tilfeller overses alvorlig patologi. Det kan være mange årsaker til det. Henvisningen kan være uklar eller overflatisk formulert, det kan være helt uventede bifunn, det kan være tekniske årsaker til at sykdom ikke vises så godt på bildene, og det kan være radiologens kompetanse eller årvåkenhet som ikke er god nok på det feltet eller på det tidspunktet bildene beskrives.
Det vi frykter mest er selvsagt alvorlige sykdommer, som for eksempel kreft. Å overse slike alvorlige diagnoser er først og fremst trist for pasienten, men også for den som ikke har sett forandringene. Norske radiologer er dyktige og pliktoppfyllende, men alle kan gjøre en feil – og det kan være mange forklaringer og forhold som gjør det forståelig at feilen ble begått.
En faktor som bidrar til alvorlighetsgrad er tiden det tar før feilen blir oppdaget. Dessverre er det slik at et oversett funn på bilder noen ganger først oppdages etter at det har gått lang tid. De fleste bilder blir kun vurdert av radiologer, og hvis ikke det gjøres en second opinion av bildene kan det i noen tilfeller gå lang tid før man får revurdert diagnosen. Oppdages feilen dagen etter at bildene er tatt endrer det ikke sykdommens prognose på noen måte, men går det 6 måneder eller ett år kan dette dramatisk endre sykdommens forløp og muligheten for å bli behandlet.
De aller fleste radiologer vil oppleve å overse alvorlig sykdom i løpet av sin karriere. Det er ingen garantier for at dette ikke skal skje. Derfor er det etablert sikkerhetssystemer både i privat og offentlig helsevesen for at man skal oppdage feil. De letteste feilene å oppdage er de systematiske feilene, hvor for eksempel den samme feilen begås mange ganger etter hverandre. En tilfeldig feil er vanskeligere å oppdage, men kan være like dramatisk for den det gjelder.
Hvordan skal man så forholde seg til den usikkerheten som alltid vil være tilstede? For det første må man ha tillit til at det aller meste som gjøres er riktig og har god kvalitet. Men når plager ikke vil gi seg eller når bilder og symptomer ikke stemmer overens er det fornuftig å tenke gjennom problemet en gang til. Skal man ta en ny undersøkelse? Skal man få en ny vurdering hos legen sin? Eller skal man rett og slett få en ny vurdering av bildene som er tatt?
Det er ikke feil å gjøre en ny vurdering av bilder som er tatt. Det kan rett og slett være et fornuftig og billig tiltak for å være sikker på at man ikke har oversett noe. Hvis en second opinion er enig i den første vurderingen er det også av verdi – da kan du stole enda mer på at bildevurderingen er slik den skal være. I noen tilfeller vil det være forskjell mellom den primære vurderingen og second opinion. Da vil du kunne få råd om hvordan disse funnene skal håndteres, enten gjennom din egen lege/behandler, eller eventuelt som en klage. Medpartner tilbyr også bistand i slike tilfeller, med dyktige spesialister fra blant annet klinikk Stokkan, Rikshospitalet og St. Olavs Hospital.